Vel 3000 folk stilte på markeringa mot Israels terror og til støtte for palestinerne i Oslo lørdag 10. januar. De lot seg ikke skremme av mediebildet fra torsdagens demonstrasjoner og politiets hemningsløse bruk av tåregass i bygatene.
I motsetning til torsdagens mønstring på Youngstorget med allmenne oppfordringer om fred, var lørdagsdemonstrasjonen en tindrende klar støtte til det palestinske folket.
Både KPml og Revolusjon var blant den lange rekka av organisasjoner som hadde tilsluttet seg arrangementet. Mange hundre løpesedler fra KPml med kravet «Fordøm morderstaten Israel» ble spredt, hele opplaget forsvant i løpet av en drøy halvtime. I morgentimene hadde sympatisører av KPml hengt opp et banner over en av de store innfartsårene til byen med teksten «Stopp terrorstaten Israel» (bildet til høyre).
Kampklart politi
Den offisielle demonstrasjonen ble avsluttet foran Stortinget, ettersom flere store fagforbund og andre ikke ville risikere «bråk» og gå til den israelske ambassaden. Det kunne ikke hindre at så godt som alle demonstrantene marsjerte videre i fredelig tog opp til ambassaden, mens det ble ropt paroler som «Israel okkuperer, Norge aksepterer».
Parkveien var hermetisk stengt av politiets spesialutstyrte lastebiler med gitterfangere, tjenestebiler og konstabler med hester, hunder og skjold. Frustrasjonen over at det ikke var mulig å komme fram til ambassaden for å vise den folkelige protesten, fikk også denne gang noen brushoder til å avfyre raketter og knallskudd, til tross for innstendige oppfordringer fra vaktkorpset om å la være, og til tross for at en rekke barn gikk forrest i toget. Det endte nok en gang med at politiet raskt ikledte seg fullt kamputstyr og gassmasker. Utover ettermiddagen la politiet en knipetang rundt de mest aktive demonstrantene og taua inn et hundretall.
Ungdomsopprør
Vi er på ingen måte prinsipielle motstandere av å bruke militante metoder og å utfordre statens voldsapparat når det er nødvendig. Det er mye oppdemma frustrasjon hos de unge, ikke minst blant de marginaliserte annengenerasjons innvandrerne fra midtøsten. Det kapitalistiske samfunnet behandler dem som dritt, og de reagerer med aggresjon mot alt de forbinder med dette samfunnet. Dette er et fenomen som preger hele Europa, fra Hellas og Frankrike, til Spania og Danmark, og vi vil se mye mer av det i Norge. I Frankrike var det ghettoiseringa, i Hellas var det politivold og -drap som utøste reaksjonene. I Norge ser det ut til at det er Palestinaspørsmålet og det norske politiske systemets hykleri og dobbeltmoral som er utløsende faktor. Mange av ungdommene som setter fyr på søppelkasser og knuser ruter de går forbi, gir avmaktsfølelsen utløp i denne formen for raseri, men den politiske bevisstheten er heller lav. Det kan ikke underslås at en del av de unge bruker en politisk protest som påskudd for formålsløs vandalisme. Da har vi kommunister et ansvar for å forklare de unge at raseriet må siktes inn på de som har det politiske ansvaret, og ikke mot alt og alle som tilfeldigvis står i veien.
Blitz sin rolle
Problemet med at nettopp denne saka utløser et gateopprør, er at borgerpressa sørger for at fokus blir vendt bort fra forbrytelsene mot Gaza og til knuste ruter på Karl Johan. Blitz har både rett og feil når de sier følgende: «De siste ukenes demonstrasjoner er like mye et opprør mot norske politikere såvel som israelsk aggresjon. Norske myndigheter og maktapparat viser tydelig side i saken når propalestinske demonstrasjoner gang på gang blir angrepet og gassa av politiet. Når byens unge videre opplever privatisering av det offentlig rom, rasering av ungdomstilbud og trakassering på gateplan i et samfunn der kun de kjøpesterke får spillerom, dannes en avmaktsfølelse der opprør er en naturlig konsekvens.
Opprør skjer ikke fordi noen oppfordrer til det, det er alltid en bakenforliggende årsak. Blitz vil for alltid støtte ungdomsopprør der det skjer, når det skjer.»
Kort lunte
Det er rett at avmaktsfølelse er en bakenforliggende årsak. Det er også i alminnelighet riktig å støtte ungdomsopprør der det skjer. Det er til og med nyttig at ungdom gjennom møte med politiet erfarer de virkelige maktforholda i samfunnet, og hvilke midler makta er villig til å ta i bruk for å holde ungdommen nede. Men i motsetning til Blitz mener vi at det ikke til enhver tid er riktig å oppfordre til et allment ungdomsopprør, og slett ikke ved å gjøre et vesentlig politisk kampspørsmål til vikarierende motiv for en annen type protest. Hvis utgangspunktet hadde vært for eksempel brutal politivold, ville et sånt opprør vært på sin plass. Her var og er utgangspunktet et annet: aktiv protest mot morderstaten Israel og norske myndigheters tungetale om å «forstå begge parter». Det er hverken revolusjonært eller klokt å avfyre fyrverkeri midt i en mengde demonstrerende og barn, der bare flaks avgjør om demonstranter kommer til skade. Det viser bare at man har kort lunte i mer enn én betydning. Sånt er nam-nam for VG og de andre bladsmørjene. Vi veit ikke om det var Blitz eller andre ungdomsgrupper sto for dette, men uansett har Blitz et medansvar med den linja de forfekter.
For å si det på en annen måte: Skal det fyres av raketter i retning av den israelske ambassaden, så sørg for å gjøre det fra for eksempel Slottsparken eller andre steder der demonstranter og unger ikke er i risikosonen.
