En rapport bestilt og betalt av Qatar – en hovedsponsor for «opprørerne» – kan bli det neste påskuddet for å gå til krig mot Syria.

iran er Syrias eneste allierte, men stenges ute fra «fredsforhandlingene».Fredssamtalene om Syria ligner en parodi allerede før de starter opp i Genève og Montreux denne uka. Vestens håndlangere i den såkalte Nasjonalkoalisjonen har helt til det siste nekta å delta i noen form for fredsforhandlinger. Til slutt lot de seg presse av sine herrer til å delta, men fikk så ordre fra USA om å trekke seg dersom Iran ble med på konferansen. Dermed fikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon hastverk med å trekke tilbake invitasjonen han hadde overbrakt Teheran dagen i forveien.

Reint bortsett fra at Iran er en viktig regional aktør, tilhører Iran – sammen med Russland – et fåtall blant de rundt 40 deltakerlanda som ikke er fiendtlig innstilt til Bashar al-Assads regime. Men Iran blir altså utestengt likevel. Det er et sikkert tegn på at imperialistene ikke ønsker noen fredelig løsning på Syria-konflikten.

Torturbilder

Umiddelbart før Genèvekonferansen publiserer CNN det som skal være dokumentarisk fotobevis for systematisk tortur og utsulting av tusentalls fanger. Bevisene skal igjen peke mot regimet i Damaskus, men de er heller ikke denne gangen overbevisende. Sjøl CNN tar forbehold om materialets sannhetsgehalt. Visst er det mulig at syriske Mukhabarat kan stå bak, men sett i lys av de mange fabrikerte bevisene som har blitt satt fram for å demonisere Assad, er det all grunn til å være skeptisk til meldinger av denne typen. Særlig når rapporten er laget av London-baserte advokater på direkte oppdrag fra Qatar – opprørernes og islamistenes hovedsponsor ved siden av Saudi-Arabia.

Al-Qaidas venner

Sammen med Saudi-Arabia og Qatar har USA, med NATO-blokken og Norge på slep, skapt stadig mer uregjerlige monstre i Midtøsten og Sentral-Asia. Hver eneste av krigene som er iverksatt siden 2001, enten direkte av imperialistene eller via stedfortredere, har ført til styrking av eller har skjedd i regelrett samarbeid med takfiriske terrorgrupper med tette bånd til al-Qaida.

Disse salafist- og wahhabigruppene, som Islamsk front, ISIS, Jabhat al-Nusra og andre, herjer mer eller mindre uhemmet i Irak, Libya og i Syria – de tre statene i Midtøsten som var relativt sekulære og som hadde et visst velferdsnivå. Islamister og al-Qaida klarte aldri å etablere seg i noen av dissse landa før imperialistene intervenerte. Nå herjes Irak, Libya og Syria av bestialske sadister som er oppildnet, væpnet og trent av «den frie verden», der mønsterstaten Saudi-Arabia visstnok inngår. I Syria har de islamistiske dødsskvdronene kommet ut av kontroll. Det raser vill og grusom innbyrdeskrig mellom «opprørerne» idet de kjemper om sine velgjøreres gunst. Vestens syriske premiehunder, SNC og Den frie syriske hæren (FSA), har kommet på defensiven. President Assad har kommet med en åpen invitasjon til FSA om å gå til felles væpna aksjon mot de takfiriske gruppene. Tilbudet er så langt avvist. I mellomtida fortsetter slakten av sivile kvinner, barn og menn.

Forbrytelser mot menneskeheten

Mens USA, NATO og Vesten har bygd opp og understøttet disse terroristene for å få til regimeendring à la Washington og gjøre den arabiske våren til en frostnatt, kan de når det måtte passe slå handa av sine religiøse dødsskvadroner og kreve «internasjonal inngripen» for å rydde opp i slaktehuset som de sjøl har skapt.

Det er dette bildet som tegner seg stadig tydeligere i Syria så vel som i Irak, der al-Qaida nå kontrollerer Anbar-provinsen.

Det er et paradoks at et undertrykkende regime som det syriske nå framstår som det absolutt minste av to onder på slagmarka i Levanten. Men for imperialistene forholder det seg åpenbart motsatt. Etter krigshissernes ydmykende nederlag i fjor høst, da de skuddklare marinefartøyene i Middelhavet måtte gjøre vendereis etter at Syria tilbød seg å destruere alle sine kjemiske våpen, har NATO-banden bare ventet på en ny sjanse. Nå som da er det bare folkelig motstand og protest som kan få imperialistene til å besinne seg.

De imperialistiske morderne tar seg retten til å definere hvilke regimer som utøver forbrytelser mot menneskeheten. Pussig nok finner «Det internasjonale samfunn» aldri grunn til å tiltale gigantene innenfor krigsforbryterfaget – som USA, Frankrike eller Storbritannia. Heller ikke når de mer eller mindre åpenlyst opptrer som terroristenes hovedsponsorer.

Personvernmelding