Iraks Patriotiske Allianse (IPA) tror ikke på løfter om snarlig amerikansk tilbaketrekking, hva enten de kommer fra George Bush eller Barack Obama. Det gjelder uavhengig av hvilke avtaler som blir inngått mellom USA og Maliki-regimet i Bagdad.

Awni al-Kalemji fra Iraks Patriotiske Allianse. Foto: KFIIPAs talsmann Awni al-Kalemji avviser at det er snakk om en ny situasjon i Irak. Grunnleggende er den slik den har vært siden okkupasjonen i 2003. – Noen ansikter blir byttet ut eller skjøvet i bakgrunnen blant okkupantenes støttespillere. Også innafor motstandens partier og grupper er det skiftninger; i perioder er de veldig aktive, i andre mer passive. Kampen foregår ikke i en rett linje, men den vil alltid ende opp med å gå framover, sier han.

– Vi er ennå ikke kommet dit at USA er nødt til å forlate iraksk jord. Vi må innse at motstanden må føre en langvarig krig – i minst ti år, sa al-Kalemji da han innledet på seminaret til Komiteen for et fritt Irak i Oslo den 29. november.

Okkupantene har hevdet at motstanden skulle være knust i løpet av 2007 som resultat av den såkalte nye strategien til president Bush. I mellomtida har mange av amerikanernes viktigste baser blitt angrepet. Pentagons egne tapstall viser at 2007 var året med høyest antall drepte og sårede, enda tallene er forskjønnet ved at 200.000 private leiesoldater ofte brukes i første linje og deres falne ikke telles med.

– Min personlige oppfatning er at det nok er ulikheter mellom George Bush og Barack Obama når det gjelder amerikansk innenrikspolitikk, men når det gjelder utenrikspolitikken tror jeg ikke på noen vesentlig endring. I USA er det det militærindustrielle komplekset, finanssektoren og sionistlobbyen som legger rammene for presidentens handlingsrom. Hvis Obama skulle frigjøre seg fra disse rammene, vil det i beste fall skje hvis han skulle bli gjenvalgt som president for en ny termin.

Vil slåss til siste USA-soldat er ute

 

Teksten i den nyss inngåtte avtalen som i USA kalles en «sikkerhetsavtale» og i Irak en avtale om «tilbaketrekking», sier at amerikanske soldater fra sommeren skal trekke seg tilbake til sine 50-talls baser rundt om i Irak og være ute av landet innen utgangen av 2011.  IPA-talsmannen har ingen tro på at det siste vil skje som følge av avtalen, men pekte på at en reduksjon av de synlige amerikanske styrkene i irakske byer og utbredelsen av en (falsk) forestilling om en nært forestående amerikansk tilbaketrekking, kan få negative konsekvenser i deler av motstandsbevegelsen. Det kan på kort sikt føre til splid og uenighet blant motstandskreftene om nødvendigheten av å fortsette den væpna motstanden. Den delen av motstanden som IPA representerer er ikke i tvil om at kampen må fortsette. – Vi må lære av historien, ikke minst av vietnameserne. Sjøl mens lederne forhandlet med Henry Kissinger, fortsatte de å kjempe og gjennomførte 245 militære operasjoner. For vår del vil vi slåss helt til den siste amerikanske soldaten har forlatt iraksk jord, sa Kalemji.

 

Avtalen om tilbaketrekking

SOFA-avtalen (Status Of Forces Agreement) ble banket igjennom i Den grønne sonen den 27. november. Det burde være en øyeåpner at president George Bush sier seg svært godt fornøyd med avtalen, og nå legger sin prestisje i å støtte en tidsplan han lenge har vært bastant motstander av.

I propagandaen blir avtalen like fullt framstilt som en stor seier for Maliki-regimet i Bagdad. Maliki brisker seg med at avtalen setter en dato for amerikansk uttrekning fra Irak, innen utgangen av 2011. Den inneholder en passus om at USA ikke skal kunne angripe andre stater fra iraksk territorium. Videre inneholder avtalen et punkt om at det ikke lenger skal være straffrihet for amerikanske soldater som begår overgrep utenfor tjeneste. De vil nå måtte stå til ansvar for irakske domstoler. Men Kalemji har ikke den ringeste tro på at amerikanske soldater vil bli stilt for noen iraksk domstol: – De amerikanske soldatene er jo ikke i Irak på ferie. De er alltid i tjeneste.

Al Kalemji heller isvann i blodet på de som tror at denne avtalen representerer en helt ny kurs, for den er full av smutthull. Tre vilkår er knyttet til den. For det første forutsettes det at sikkerheten i landet skal være kraftig forbedret. For det andre forutsettes det at den irakske hæren skal være sterk nok til å stå imot andre regionale staters aggresjon. Og for det tredje må den irakske «regjeringa» anmode USA om å trekke seg ut.

 

Sikkerheten er i USAs hender

 

Til det første punktet, om sikkerhetssituasjonen, pekte Kalemji på at graden av «sikkerhet» styres av USA. Han viste til da generalene Petraeus og Sanchez fikk beskjed om at de innen tre måneder skulle forberede en rapport til den amerikanske Kongressen om sikkerhetssituasjonen i Irak. Hva skjedde i disse tre månedene? Alle militslederne ble skysset over til Iran, bombinga opphørte og soldatene fikk ordre om å holde seg i brakkene. Dermed ble sikkerhetssituasjonen kraftig forbedret, og generalene kunne berolige Demokratenes kongressmenn ved å vise til store framganger i Irak…
Det er altså amerikanerne som avgjør hvordan sikkerhetssituasjonen er til enhver tid, og de kan sjonglere med den som det passer dem.

Til det andre, om å bygge opp den irakske forsvarsmakta slik at den kan stå imot angrep fra mektige stater i regionen, som Iran, Tyrkia – for ikke å snakke om Israel. – La oss ikke glemme at tidligere guvernør Paul Bremer skreiv i boka si at målet for okkupasjonen var å ødelegge den irakske hæren, minnet Kalemji om. Og han viste til at republikanernes presidentkandidat McCain hevdet at USA burde stå i Irak i hundre år.

Marionettenes mareritt

 

Når det gjelder det siste punktet om at Irak skal be USA om å trekke seg ut, framholdt Kalemji at dette er en vits. For marionettene i Bagdad er tanken på at USA skulle trekke seg ut, deres verste mareritt. – Hvis USA forlater Irak, reiser kollaboratørene sammen med dem. Og reiser de ikke, vet de at de vil få samme medfart som amerikanerne har fått.

Grunnen til at avtalen er underskrevet, er at Bush har svært dårlig tid. Han vil ha en avtale under armen før presidenttida utløper. Og hva Maliki angår, er det som et iraksk parlamentsmedlem sa til TV-kanalen al Jazeera: Maliki fikk beskjed om at hvis han nektet å skrive under, ville amerikanerne sørge for å fjerne vaktkorpset som omgir ham. Den amerikanske ambassadøren gjorde det også klart at sikkerheten for sivile ville bli forverret dersom avtalen ikke ble underskrevet. Nok et bevis på hvem som faktisk avgjør sikkerhetsnivået i Irak.

Til originalartikkelen på frittirak.no

Personvernmelding