• INNLEDNING PÅ KPMLS SEMINAR JUNI 2007
Vi som er samla her i dag har forskjellig bakgrunn, vi har vært med i forskjellige tidsepoker i bevegelsen som omfatter AKP, RU og RV. Det er et hav av forskjell på dagens Rød Ungdom og det RU jeg var medlem av på 70-tallet som ga ut bladet Røde Garde. Vi tilhører ulike generasjoner. Noen av oss forlot det jeg velger å kalle AKP/RU/RV-bevegelsen allerede før andre kamerater valgte å melde seg inn i denne bevegelsen. Noen av oss arbeidet for å bygge et kommunistisk parti ved å være medlemmer og aktive i AKP, mens andre har valgt andre løsninger.

Dette gjør at vi fortsatt kan ha noe forskjellige oppfatninger av denne bevegelsen som nå har blitt Rødt. Jeg trur ikke det er noe stort politisk problem om vi har noe forskjellige analyser av denne historia, i hvert fall ikke på det stadiet vi befinner oss på nå. Det som derimot har større betyding er hvilke vurderinger vi gjør av Rødt i dag.
  • Er dette partiet revolusjonært, er det et parti som slåss for revolusjon, for sosialismen, for kommunismen? Er det et parti som vil være et sted for å organisere kommunister?
    Jeg mener nei, og jeg tror vel også at vi som er her stort sett er enige om det. 
  • Er Rødt en bred front på venstresida som naturlig også vil omfavne revolusjonære, kommunister, marxist-leninister og flere i en brei kamp mot det kapitalistiske systemet?
    Også her mener jeg svaret er nei.

Samling om reformismen

Jeg mener dannelsen av Rødt først og fremt har vært en samling om reformismen. Det som var igjen av kommunistisk organisering i AKP, er blitt borte. Og det som måtte ha vært igjen av RV som en bred front i valg, -  er også borte.

Det er en vesentlig forskjell mellom et reformistisk parti (masseparti) og en brei valgfront. Det er lett å blande sammen disse to tingene. På mange måter skiller ikke Rødt seg fra det gamle RV. Men RV var en front, og så kan en sikkert diskutere hvor brei den var.

Rødt er ingen valgallianse eller en reell venstrefront. Rødt er derimot et «feministisk arbeiderparti» som underkjenner den sosialistiske historia og som avviser det kommunistiske partiets organisasjonsmodell både i teori og ikke minst i praksis. Mange av de jeg kjenner som har bakgrunn i AKP og som fortsatt er aktive, eller rettere sagt med i Rødt, sier ofte at: – Ja, Rødt er nok ikke noe kommunistisk parti teoretisk sett, men i praksis har det kimen i seg til å utvikle en kommunistisk politikk.

Ikke noe hadde vært bedre om de hadde hatt rett i det, men jeg mener dessverre de tar feil. Det er nettopp i praksis  at dette partiet på ingen måte er i nærhet av et kommunistisk parti.

Mye god og treffende kritikk av kapitalismen endrer ikke ved den grunnleggende venstrereformistiske karakteren til dette partiet. Sosialdemokratiets gamle retorikk blir omfavna og resirkulert i det nye programmet, en vil ha en radikal forandring til en «demokratisk sosialisme» som skal følge av «den politiske kampen fram mot et utvida demokrati og det klasseløse samfunnet»…

Resultatet av at AKP er lagt ned og framveksten av et konsolidert reformistisk parti som objektivt er fundert på antikommunisme, er ei høyredreining på den norske venstresida, uansett hvor mye det motsatte bedyres.

Denne høyredreininga er det for oss i KPml et mål å snu til det motsatte. Det er grunnen til at vi har tatt initiativ til dette seminaret. Kanskje vil vi få se at havariet til AKP og dannelsen av det reformistiske Rødt har vært ett skritt tilbake, for at den kommunistiske bevegelsen i Norge skal kunne gå to skritt fram.

Som noen av oss konkluderte med i perioden før dannelsen av Rødt: «En alternativ strategi for kommunistene i AKP er å bruke klargjøringa av skillelinjene mellom revolusjonære og venstrereformister til å revitalisere en kommunistisk bevegelse i Norge, og ta på alvor behovet for å forene de marxist-leninistiske kreftene her til lands.» (Se Revolusjonær enhet, kommunistisk samling – eller ingen av delene? av ML-gruppa Revolusjon)

Tida er overmoden for å sette dette spørsmålet øverst på dagsordenen. Og det er det vi gjør i dag, kamerater!

Et reformistisk parti

Rødt er et reformistisk parti. Rødt ønsker seg et borgerlig demokratisk samfunnssystem, partiet mener at problemet med dagens borgerlig-demokratiske system er at kapitalistene har for mye makt. Det er jo riktig, men neppe overraskende i et kapitalistisk system.

Rødt sier de vil ha revolusjon, de sier de drømmer om noe annet, men når de beskriver konkret hva de drømmer om, ser vi at det er et borgerlig-demokratisk system hvor folk flest skal ha mer makt. Men hva slags klassekarakter skal denne staten ha? Ja, det er ikke lett å forstå av hva Rødts program sier.

Som i alle borgerlig-demokratiske stater skal det være det man så fint kaller «frie» valg. Alle som vil kan stille til valg. Om et parti har en borgerlig klassekarakter, om det ønsker å gjenopprette kapitalismen – hvis en kan si den er tilintetgjort i Rødts sin «sosialisme,  om et parti står i ledtog med blodtørstige imperialistmakter, så spiller dette ingen rolle. Taper sosialismen i valg på grunn av en stemningsbølge, ja da har en tapt og kapitalismen er på plass igjen. Sånn er det.

Poenget, kamerater, er jo at Rødt ikke ønsker noen revolusjon, de vil bare reformere dagens borgerlige demokrati til å bli litt snillere.

Rødt og statens klassekarakter

Det er i forhold til spørsmålet om statens klassekarakter at Rødt virkelig sporer av. Dette gjør så partiet ikke klarer å ha en analyse av staten som et redskap for den herskende klasse, enten det er under sosialismen eller kapitalismen.

På den måten blander en sammen spørsmålet om staten som administrator av velferd, av infrastruktur som post, tele, jernbane, veier m.m. med staten som klasseredskap for borgerskapet under kapitalismen, og for arbeiderklassen under sosialismen.
Midt oppe i dette bruker en begrepet «demokrati» helt uavhengig av både klasse og stat. Men det er jo ikke ulikt hva ethvert borgerlig, reformistisk eller revisjonistisk parti gjør. Den som vil forsikre seg om dette, kan for eksempel lese Rødt sitt program, kapittel 2.7 «Staten under kapitalismen».

Men om programmet er uklart, så er vel Rødt organisert som et revolusjonært parti?

Rødts vedtekter

Hva sier vedtektene til Rødt ? Eller for å si det sånn, hva sier ikke vedtektene til Rødt? Det er nok vel så vesentlig. De sier ikke noen ting om kommunistiske organisasjonsprinsipper, demokratisk sentralisme, aktivitetsplikt, osv. Ta for eksempel:

§ 2 Medlemene sine rettar og plikter

c) Medlemene har rett til – gjennom ein grunnorganisasjon – å delta ved val av delegatar til årsmøte og landsmøte og til sjølv å vere delegat. Ingen kan binde korleis eit partimedlem skal røyste.

f) Partiet skal leggje til rette for at medlemene kan arbeide aktivt i lag. Medlemene bør om mogleg delta i lagsarbeidet.

Dette er vanlig organisasjonsprinsipper for et hvilket som helst husmorslag.

I § 4 Organisasjonsprinsipp står det fine ord om partidemokrati, mindretallets rettigheter og krav om gjensidig respekt. Men hva med prinsippet om en kampkraftig og disiplinert organisasjon med forpliktende vedtak for handling?  Om det er det taust i vedtektene.


Rødts program

Rødts program er gjennomsyret av reformismen. Mange ting som naturlig nok ikke står der, bekrefter denne reformistiske grunnholdninga.

Proletariatets diktatur nevnes ikke med et ord, sosialismens forklares som en snill utgave av det borgerlige demokrati hvor arbeiderklassen skal få lov å være i flertall, men ikke et ord om nødvendigheten av å undertrykke borgerskapet og deres lakeier.

Ikke bare er programmet til Rødt reformistisk, sosialdemokratisk og til syvende og sist anti-kommunistisk. Det er også uvitenskapelig og der hvor en ønsker seg fri for undertrykkelse og vekk med klassesamfunnet, blir det til idealistiske formuleringer som at vi  «drømmer […] om menneskehetens frigjøring».

Hvor går rødt?

Vil Rødt bli en vinner i valg? Meningsmålingene tyder ikke på det. Og sjøl om det absolutt er plass til et venstrealternativ til regjeringspartiene, virker det ikke som Rødt klarer å ta den posisjonen. Mye kan vel ligge i at mange ikke ser på Rødt som noe alternativ til for eksempel SV og skal en stemme på et reformistisk parti så kan en vel likevel stemme på et med posisjon.

Det er som en kamerat av meg i fagbevegelsen sa: – Hvis jeg skulle melde meg inn i et reformistisk parti så ville jeg melde meg inn i et parti som også hadde makt og jeg da faktisk kunne påvirke i enkeltsaker. Og det kan en ikke i Rødt.

Mye tyder på at effekten heller blir motsatt av hva ledende personer innen Rødt hevdet da de gikk ut og sa at Rødt sitt potensial lå i fagbevegelsen og i venstresida i DNA. Det hele ble satt på hodet for dem da Kleiv Fiskvik [leder i LO i Oslo og medlem av Arbeiderpartiet] gikk ut og oppfordret medlemmer av Rødt om å komme til DNA i stedet. Det er plass for dem der, og de ville ikke skille seg ut politisk sett, mente han.

Noen fastholder at Rødt vil utvikle seg til venstre. Vi har nå holdt to innledninger [se også innleiinga «Rødt i praksis» – KPml red.] som konkluderer med det motsatte.  Vi kan nok ha nyanseforskjeller når det gjelder i hvilken grad Rødt fungerer som en front eller ikke. Men det rokker ikke ved vår felles konklusjon om at vi trenger et nytt parti.

Personvernmelding