Morgenbladet har i slutten av august et intervju med lederne av tre av Norges såkalte tankesmier - Civita, Agenda og Manifest. Det er henholdsvis Kristin Clemet, Marte Gerhardsen og Cathrine Sandnes. Avisen innleder med å omtale høstens kommunevalgkamp som "en stusslig forestilling".

Det er mye riktig i beskrivelsen av valgkampen – den dreier seg stort sett om kamp om taburetter og makt, ingen langsiktig politikk. Det er oppstyltet kjekling om detaljer, ispedd enkelte stunts for å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Men er tankesmiene noe annet? De er alle systembevarende, og ønsker ikke annet enn å dra det kapitalistiske systemet i en eller annen retning. Ingen vil – eller kan – gjøre ende på kapitalismen. Manifest omtaler seg selv som "hele venstresidens tankesmie". Til tross for det har de ikke brudd med kapitalismen på programmet.
Cathrine Sandnes sier følgende til Morgenbladet: "[I] hovedsak har vi et godt politisk system her i Norge. Jeg synes ikke dette landet er så vanstyrt og politikerne så korrupte at man bør oppfordre folk til å bryte med politikken. Det er mulig å forstå at det blir sånn på steder der man ikke kan ha tillit til staten, men slik er det jo ikke her." Dette sier hun i en tid med galopperende overvåking av norske innbyggere, samt krigshissing og fryktkampanjer...

Nei, virkelig og varig samfunnsendring krever revolusjon. Til det trengs et kommunistisk parti - av marxist-leninistisk type.

Personvernmelding