Lisboa-traktaten, som er omtrent lik det grunnlovsforslaget som ble nedstemt i Frankrike og Nederland, presses nå gjennom i land etter land i Den europeiske Union (EU).

Lisboa-traktaten ble vedtatt av EUs ledere i desember i fjor, men må ratifiseres av samtlige EU-land hvis den som planlagt skal tre i kraft i januar 2009.

Danmark har ratifisert

I Danmark ble Lisboa-traktaten godkjent i Folketinget 24. april med 90 stemmer for og 25 stemmer mot. Hele 64 folketingsmedlemmer holdt seg borte fra avstemningen. Om det skal tolkes som feighet eller protest er litt vanskelig å vite. Regjeringens egne jurister hadde på forhånd klart det mesterstykke å erklære at ratifisering av Lisboatraktaten ikke betyr avgivelse av dansk suverenitet! 

Brudd på grunnloven

Talsperson for Folkebevægelsen mod EU, Ditte Staun, har bekjentgjort at de mener at dette er brudd på den danske grunnloven og vil føre saken for rettsapparatet. En meningsmåling viste at over 70% av den danske befolkningen ønsket folkeavstemning om traktaten. Men det fikk de altså ikke.

Krav om folkeavstemninger

Ti land har ratifisert allerede (Ungarn, Slovenia, Malta, Romania, Frankrike, Bulgaria, Polen, Slovakia, Tyskland og Danmark). Det eneste av EU-landene som skal holde folkeavstemning er Irland, det skjer i juni. I Østerrike er det samlet inn 100.000 underskrifter til støtte for folkeavstemning der. I Sverige og Storbritanniaer underskriftsaksjoner også i gang.

Fortsatt nei til EU

Lisboa-traktaten fører EU et langt skritt i mer føderativ retning. Det blir større makt for de store landene, vetoretten er kraftig redusert og EU-organene får tillagt stadig nye samfunnsområder innunder sin kompetanse, det blir felles president og utenrikspolitikk. For Norge ville et eventuelt EU-medlemskap med Lisboatraktaten ytterligere redusere norsk selvstendighet. Men traktaten vil kunne få Norge til å føre en enda mer reaksjonær politikk ved å virke gjennom EØS, Schengen-avtalen og Norges tilslutning til EUs militære apparat.

Personvernmelding