Partiet Rødt skal ha landsmøte og vedta et nytt program i slutten av mai. Både programforslaget og debatten viser hvor langt det reformistiske forfallet er kommet. Programmet er på sitt beste umarxistisk, på sitt verste klart anti-marxistisk.

Arne Rolijordet fra programkomiteen medgir at «(D)et mest påfallende trekket med responsen så langt er allikevel at forslaget ikke vekker noen entusiasme noe sted.» Like fullt har forslaget møtt kraftig kritikk fra venstre i den interne diskusjonen, blant annet i medlemsbladet Opprør. Imidlertid har Rødt latt være å ta med noe av denne kritikken blant de innleggene som er lagt ut på verdensveven.

Kpml.no mener at det politisk-ideologiske forfallet i Rødt er av betydning for flere enn Rødts egne medlemmer, og vil derfor offentliggjøre innspill som partiledelsen ønsker skal holdes internt. Innlegget nedenfor fra medlemsbladet Opprør gir et klart bilde av et parti som spriker i alle retninger, og uttrykker samtidig frustrasjonen til de som fortsatt velger å kjempe i motvind i håp om å få gjennomslag for i hvert fall noen revolusjonære standpunkter i Rødt.

De ubehagelige spørsmålene som blir retusjert vekk

 Prinsipprogrammet ble lagt ut til diskusjon i november. Komiteen laget et debattopplegg før sosialismekonferansen i februar som sendes ut til lagene.
 Der er ingen av de spørsmålene medlemmer har tatt opp på vår debattliste med. Programmet er også fri for vurderinger av de samme spørsmålene. Noen grunnleggende politiske spørsmål er av partiledelsen og programkomiteen gjort til ”ikke-tema” i partiet. Den dårlige tradisjonen med å retursjere vekk ubehagelige spørsmål og personer er tatt i bruk.

Dette er blant de ulovlige debattene:
 
- Hva er forskjellen på et revolusjonært og reformistisk parti?
Uvesentlig spørsmål? Etter at NKP, AP og SV har spilt fallitt og de to siste har blitt kapitalens viktigste politiske støttespillere?  Nei, men pinlig kontroversielt i et parti som spriker i alle retninger. En åpen debatt om dette kan splitte må vite. Da er det bedre å prøve å få idealistene til å fortsette å slite og la karrieremakerne få posisjonene sine uten bråk og ståhei.
  
- Hvordan borgerskapet får kontroll over folkelige organisasjoner og styrer de inn i for borgerskapet ufarlige baner.  Maktmetodene, økonomisk, juridisk, politisk, domsmessig og ved å knytte ledere til seg er velkjent. For en revolusjonær bevegelse er det nødvendig å utvikle motteknikker for å bevare sin uavhengighet, klasseinnretning og handlefrihet. Programmet må gjenspeile dette. Hvorfor blir det ikke omtalt og innspill om det ikke engang kommentert?
  
- Synet på sosialdemokratiet. Her har RV/Rødt endret mye syn de siste årene.  Men prisipprogrammet omtaler i de hele tatt ikke temaet og debattinnlegg om saken blir ikke kommentert.
 
- Partiteori  mangler helt.  Om sosialismen snakker vi med store ord om at den ikke er levedyktig uten flertallets aktive deltagelse.   Den enkle tesen om at et sosialistisk/kommunistisk parti ikke er levedyktig uten flertallet av medlemmenes aktive deltagelse er ikke nevnt.   Rødt glir raskt mot en tradisjonelt borgerlig organisasjonsform med passive medlemmer og en ledelse som styrer alt, uten at det engang blir drøftet som et problem. Samtidig tar politiske konflikter i stadig større grad form av personkonflikter.
  
Hva skal vi med et parti som ikke engang tør å ta seg selv på alvor? At høyresiden i Rødt synes snakk om oppkjøp av folkelige bevegelser er latterlig bekymrer meg ikke. At hele partiledelsen med Torstein og Arnljot i spissen holder kjeft om saken er dramatisk for Rødt.

Geir Christensen

(Fra Opprør nr. 1, 2010)

Personvernmelding