Kom på sommerleir!

25. september 1972 var et vendepunkt i nyere norsk historie. Det var første gang etter krigen at folkets breie lag for alvor utfordra autoritetene, toppene i sosialdemokratiet og den borgerlige makteliten, og vant!

Nei til EEC! Idag er unionen EU for lengst en realitet.Kampen mot norsk medlemskap i EEC (Det europeiske økonomiske fellesskapet) var en politisk mobilisering uten sidestykke, der de etablerte partiene og Stortingsflertallet fikk en nesestyver som de aldri har glemt.

Makthaverne brukte løgner og trusler om at arbeidsplasser ville forsvinne og at EEC (EF) aldri kunne utvikle seg til en union(!). Det hjalp ikke. Resultatet seint om kvelden 25. september 1972 ga et ganske knapt, men entydig NEI-flertall.

Men elitene, ikke minst i sosialdemokratiet, hevnet seg på sitt uregjerlige folk. I 1992 klarte Gro Harlem Brundtland og Stortinget å påtvinge Norge EØS-avtalen, denne gang uten å spørre folket til råds.

I virkeligheten var og er EØS-avtalen mer omfattende enn medlemsvilkåra for EEC var anno 1972. Dette er nå i ferd med å gå opp for stadig flere, ikke minst innafor fagbevegelsen, der kravet om å si opp EØS-avtalen for første gang har fått masseomfang langt oppover i tillitsmannssjiktet.

Nei-resultatet i 1972 la grunnlaget for et nytt nei i 1994. Kampen mot EEC/EF/EU har hele veien vært et spørsmål om nasjonal sjølråderett, men kanskje vel så mye et spørsmål om å forsvare velferdsordninger og faglige og sosiale rettigheter. Den unike folkelige mobiliseringa har satt stopp for full integrering av Norge i monopolenes Europa. Og folkets nei og kamperfaringene har lagt grunnlaget for kampen som står nå: Ut av EØS!

Les mer om EEC-kampen på sidene til Nei til EU

Personvernmelding