Kom på sommerleir!

Mange har sett på SV og Sp i regjering som sikringsvern mot at Ap-bulldoseren skal valse ned EU- og EØS-motstanden og kline Norge enda tettere opp mot Brussel. Noen levde i starten også i den villfarelse at SV/Sp skulle bremse Ap-toppens trang til å delta i alle kriger som USA og EU vil ha oss med i, men det er det jo ingen ved sine fulle fem som tror på lenger.

LO-kongressen nærmer seg. EØS-motstanden har for alvor skutt fart innafor fagbevegelsen, og det brenner under skoa på Roar Flåthen og Jens Stoltenberg. I denne situasjonen kunne SV og Sp, med store deler av LO i ryggen, ha vist muskler overfor storebror i regjeringskoalisjonen. De kunne ha forlangt at en reforhandling eller revurdering av EØS-avtalen burde inngå i en ny regjeringsplattform. Ap-ledelsen ville hatt store vansker med å imøtegå det – EU sjøl snakker om å reforhandle EØS-avtalen! En smule ryggrad kunne til og med ha bidratt til å løfte de to partiene opp fra sperregrensa som den ene meningsmålingen etter den andre dytter dem nedenfor.

Men nei da. Juniorpartnerne lot seg straks stille til veggs av en Stoltenberg som været faren: – Vil dere regjere videre på grunnlag av EØS-avtalen, eller vil dere ikke? Svar!

Svaret fra «nei-partiene» kom prompte: Sjølsagt godtar de at en uendra EØS-avtale skal være en hellig bærebjelke også i en tredje rødgrønn regjeringsperiode (et scenario som virker stadig mindre sannsynlig). Knebøyningene for Jens kom samtidig med at Ap-koryfeen Raymond Johansen fikk bakoversveis av EØS-motstanden han møtte fra hundrevis av faglig tillitsvalgte på Trondheimskonferansen. Han fikk det travelt med å mobilisere kringvernet for å redde det som reddes kan på LO-kongressen i mai. Liv Signes EØS-garantier roet nok nervene til partisekretæren.

Senterungdommen og Nei til EU reagerer skarpt på sviket fra Sp-ledelsen. Enda mer fortørnet er man over at Jens Stoltenberg har avkrevd svar fra regjeringspartnerne uten at disse engang fikk konferere med sine egne partiorganer. Unnskyld, men når ble det en overraskelse at Ap-toppen ikke viser demokratisk folkeskikk?

Regjeringsalibiene SV og Sp skulle liksom gjøre Ap mer miljøvennlig, mindre krigersk og mindre EU-kåt. Virkninga ser ut til å ha vært den stikk motsatte. By- og landsmåborgernes politiske krumspring rundt taburettene er et studium verdt.

SV er med på krigseventyrene så lenge de får lov til å henge på seg en humanitær refleksbrikke fra Norsk Folkehjelp. Senterpartiet har en oljeminister som får Statoil-sjefen til å framstå som miljøfanatiker, og svelger øyensynlig EØS-avtalen etter at de fikk lagt på ostetollen. Om ikke annet: Innsatsen for å sikre et velfortjent valgnederlag til høsten står iallfall til troende.

Personvernmelding