Selvransakelsen har pågått for fullt etter katastrofevalget til SV og Rødt. Den gamle SF- og SV-profilen Stein Ørnhøi var lynraskt ute med sin resept: Slå sammen SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne! Flere andre har fulgt etter, både venstrefløyfolk i SV og menige Rødt-ere.

 Ledelsen i de to partiene, de hovedansvarlige for det politiske og parlamentariske havariet, stritter selvsagt imot. Men for alle andre er det innlysende at det ikke er bruk for mer enn ett venstresosialdemokratisk parti. Om et venstresosialdemokratisk parti har noen annen nytteverdi enn å være lynavleder for klassekamp og systemkritikk, er et spørsmål for seg. Det er nemlig ingen vesentlige ideologiske forskjeller mellom dagens SV og dagens Rødt. Dette blir hyppig bekreftet av partileder Moxnes, selv om enkelte medlemmer i Rødt hevder noe annet, f.eks. i Klassekampen 27.09.13 i et innlegg av Jo Skårderud og Marek Jasinski.

Det trengs en mer drastisk politisk nytenkning og nyorientering enn Rødt og SV bedriver. Både valgkampen og valgresultatet taler sitt tydelige språk i ei tid der krise, krig og fascisme banker på døra. Bak alle mulige velferdsfraser blir velferden systematisk avvikla. Bak alle fredsfraser ruster Norge til krig, og deltar i nye kriger. Bak alle vakre ord om likeverd, fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning, øker forskjellene.

Folk flest føler avmakt i et kapitalistisk skinndemokrati der Stortinget i alle vesentlige spørsmål går på tvers av folkeviljen og følger kapitalen og USA. Det spiller stadig mindre rolle om det er den ene eller den andre blokken som sitter med regjeringsmakt. Kapitalen regjerer uansett!

Stadig flere blir frustrerte over dette totale fraværet av systemkritiske alternativer. Noen reagerer ved å sitte hjemme, noen ved å stemme blankt og noen ved å stemme på partier som later som om de er imot byråkrati og politikervelde, som FrP.

Et nytt, venstresosialdemokratisk parti vil være som å tilby Paracet som er utgått på dato.

Vi trenger en brei, folkelig allianse som utfordrer hele det etablerte partisystemet og skinndemokratiet. En allianse med røtter på gata og på arbeidsplassene, som bryter med systemlojaliteten og blokkpolitikken. En enhetsfront for klassekamp mot den rike eliten og dens politiske nikkedokker. En folkefront som tør å konfrontere makta og konsekvent fremme folkekrav for fred, for velferd, miljø, demokrati, faglige rettigheter og internasjonal solidaritet. En front som er like klar mot NATO, krig og imperialisme, som er mot EU og EØS, mot fascisme og rasisme og mot kvinneundertrykking.

Dette innlegget er refusert av avisa Klassekampen.

Moxnes forsøkte å sanke stemmer i valgkampen

Personvernmelding