Regjeringa la fram si annonserte stortingsmelding om tiltak i samband med terrorberedskapen onsdag 20. mars. Stortingsmeldinga skisserar ei rad organisatoriske og overvakingsmessige tiltak, samt legg fram planar for nye lover på ulike område.
Framlegga går, ikkje uventa, ut på meire overvaking og dårlegare personvern for innbyggjarane i Noreg.
PST driver på akkurat som før, sist dokumentert i TV-programmet Brennpunkt. Vi foreslår derfor, igjen, at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) legges ned.
Sommeren 2011 ble Norge rystet av det grusomste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig. Anders Behring Breivik, tidligere tillitsvalgt i FpU med tilknytning til de fremmedfiendtlige organisasjonene SIAN og NDL, gjennomførte den hittil siste av en rekke høyreekstreme angrep på norsk jord.
Norge var vitne til hvordan PST hadde fått informasjon om både innføring av bombemateriell og hans ekstreme standpunkter, uten å gjøre noe med det. Men hvorfor skulle de? PSTs fiende er jo ikke de høyreekstreme, men vi som jobber mot den voksende islamofobien, vi som jobber mot at Norge skal være med på okkupasjonskrig etter okkupasjonskrig. Og PST gjør en god jobb, islamofobien som nesten ikke fantes før Afghanistan-krigen er et stadig hett tema i media, og vi diskuterer knapt at Norge er blitt en okkupasjonsmakt.
Mange har sett på SV og Sp i regjering som sikringsvern mot at Ap-bulldoseren skal valse ned EU- og EØS-motstanden og kline Norge enda tettere opp mot Brussel. Noen levde i starten også i den villfarelse at SV/Sp skulle bremse Ap-toppens trang til å delta i alle kriger som USA og EU vil ha oss med i, men det er det jo ingen ved sine fulle fem som tror på lenger.
25. september 1972 var et vendepunkt i nyere norsk historie. Det var første gang etter krigen at folkets breie lag for alvor utfordra autoritetene, toppene i sosialdemokratiet og den borgerlige makteliten, og vant!
Kampen mot norsk medlemskap i EEC (Det europeiske økonomiske fellesskapet) var en politisk mobilisering uten sidestykke, der de etablerte partiene og Stortingsflertallet fikk en nesestyver som de aldri har glemt.
Makthaverne brukte løgner og trusler om at arbeidsplasser ville forsvinne og at EEC (EF) aldri kunne utvikle seg til en union(!). Det hjalp ikke. Resultatet seint om kvelden 25. september 1972 ga et ganske knapt, men entydig NEI-flertall.
Pressens faglige utvalg (PFU) har behandlet klagen som KPml leverte i juni. Klagen gjaldt en rekke norske mediers massespredning av terroristens fascistiske budskap i forbindelse med 22. juli-rettssaka.
Uten ett eneste forbehold frikjenner PFU sine egne, det vil si norsk presse og medier.
Svarbrevet fra PFU frikjenner norsk presse for ansvar.Mediene det var innlevert klage på, blant andre Aftenposten og TV 2, var etter utvalgets mening «i sin fulle rett til ordrett å gjengi tiltaltes [dvs. Behring Breiviks – vår merknad] forklaring».
Den delen av klagen som dreier seg om pressa sin neglisjering av FNs konvensjon mot rasediskriminering og Norges manglende oppfølging av denne, har ikke PFU brydd seg med å behandle i det hele tatt.
Vi har 443 gjester og ingen medlemmer på besøk.