11. september 2013 var det 40 år siden fascistene – med CIA i ryggen – grep makten i Chile gjennom et blodig kupp.

President Salvador Allende ble myrdet av fascistene.Den progressive Unidad Popular-regjeringen, ledet av Salvador Allende (bildet), ble styrtet av Chiles egen hær under ledelse av general Augusto Pinochet. De neste 17 årene ble kjennetegnet av drap og forfølgelse rettet mot alle progressive, kombinert med økonomisk liberalisering og nedbygging av de sosiale ordningene som Allendes regjering hadde fått innført.

Redselsregimet i Chile ble forsvart – og forsvares fortsatt – av nyliberale økonomer og professorer. Et eksempel på dette er den kjente amerikanske økonomen Milton Friedman som uttalte at han foretrakk en liberal diktator fremfor et demokrati uten liberalisme.

Et økonomisk system som åpenbart ikke tjener folk flest tres nedover hodet på folket, med våpen i hånd om nødvendig. Og nyliberalistene foretrekker faktisk dette fremfor «demokrati uten liberalisme». Dette er de samme ideologene som støtt skriker om hvor ekstreme og totalitære venstresiden og kommunistene er. Å slakte mennesker på vegne av borgerskapet er derimot ikke ekstremisme …

Eksempelet Chile viser hvor langt borgerskapet er villig til å gå når det ser sine interesser alvorlig truet. Det viser også hvor feilslåtte – og livsfarlige – revisjonistenes illusjoner om fredelig overgang til sosialismen er. Allende trodde fullt og fast på at en væpnet revolusjon ikke var nødvendig på grunn av Chiles lange borgerlig-demokratiske tradisjoner. Han innså ikke at borgerskapet ville gå over lik for å beskytte sine privilegier.

Den nye marxist-leninistiske bevegelsen advarte mot disse illusjonene, både før og etter kuppet i 1973. Dette var og er en viktig del av den ideologiske kampen mellom moskva-revisjonistene på den ene siden og ml-bevegelsen på den andre.

Personvernmelding