Foran tariffoppgjøret er det blåst nytt liv i janteloven for arbeidsfolk: Du skal ikke tro at du fortjener mer i lønn!

Gerd Kristiansen. Pressefoto: Tom Isaksen.Gerd Kristiansen.
Pressefoto: Tom Isaksen.
Mediene og økonomene har pepra oss fulle i flere måneder allerede: «De feite åra er forbi, nå må du innstille deg på minst fem magre.» Bakgrunnen er lav oljepris og fallende investeringer.

Den samme tenkninga ligger til grunn når LO legger rammene for mellomoppgjøret. På representantskapsmøtet den 17. februar banka LO-leder Gerd Kristiansen fast den nyetablerte sannhet at norsk økonomi står foran et historisk skifte fordi oljeinntektene er halvert.

– Fastlandseksporten har økt med 20 prosent det siste halvåret.

Industrien som ikke er oljerelatert har imidlertid gode tider. Den svake krona har sørga for at eksportindustrien på fastlandet går så det griner. – Fastlandseksporten har økt med hele tjue prosent det siste halvåret, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24.

Dermed er den berømte konkurranseevnen kraftig styrket i forveien og gir frontfaget gode kort til å stille krav som monner. Men det hjelper lite når fagtoppen deler ut alle essene til NHO allerede før forhandlingene har begynt.

Moderasjon og hensynet til norske arbeidsplasser er nemlig gjennomgangstonen foran årets mellomoppgjør. Pussig nok er den lik melodien fra 2013, altså før «det historiske skiftet». Også da var det umulig å fronte offensive krav på bakgrunn av krisa på det europeiske eksportmarkedet, og frontfaget måtte føre an for å sikre nødvendig måtehold.

Moderasjon under alle forhold

Oppskriften er visst like god under alle forhold.

«Kjøpekraften skal sikres for alle grupper. Frontfagsmodellen må ligge fast», sier LO-lederen. Mellom linjene betyr dette at reallønna skal stå omtrent stille. Fellesforbundets leder Arve Bakke signaliserer enda tydeligere at det i år er «viktigere å gi noe til de lavtlønnede enn å gi et lite generelt tillegg til alle». Sagt på en annen måte: Mange kan forvente at de ikke får noe som helst i det sentrale oppgjøret. Det er nok vakker musikk i NHO-bygget på Majorstua.

Profitten opp, lønna ned

Ekstraprofitten som eksportindustrien har høsta de siste sju månedene, takket være den usedvanlig svake kronekursen, har verken Kristiansen eller Fellesforbundets leder Arve Bakke til hensikt å legge vekt på. En årsomsetning på en million euro i 2013 representerte 7,8 millioner kroner. Den samme omsetninga i 2014 ga 8,4 millioner. Det vil si en rein ekstragevinst på nær åtte prosent. Denne skal formodentlig få gå rett i lomma på eierne for å «sikre konkurranseevnen» og norske arbeidsplasser.

Nedgang i lønnsveksten blei Norsk Industri og Fellesforbundet i realiteten enige om allerede ved hovedoppgjøret fjor. Det edle mål blei nådd over all forventning: veksten blei lavere enn den økonomiske ramma på 3,3 prosent. Fjorårets samla lønnsvekst i industrien blir anslått til 3,25 prosent.

Den stadig uavklarte tjenestepensjonen, som i fjor endte med en flau erklæring om å utrede spørsmålet videre, er det visst ingen som snakker om lenger.

Gjester

Vi har 357 gjester og ingen medlemmer på besøk.

Personvernmelding