Arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag 8. mars er ikke blitt mindre viktig med åra, trass i all formell likestillingspolitikk.

8mars global litenDet er neppe å ta for hardt i å si at kvinner i dag er utsatt for mer nedvurdering, sjikane og skjønnhetstyranni enn noen gang siden den allmenne stemmeretten for kvinner ble innført for hundre år siden.

Lovverk mot diskriminering, sexkjøp og tvangsgifte har sikret et formelt vern. Men dette juridiske vernet er langt ifra noen garanti for kvinnene. Det er for eksempel lite som tyder på at tallet på voldtekter går nedover. Mørketallene tyder heller på det motsatte, og de færreste voldtekter blir anmeldt. Porno- og prostitusjonsindustrien later til å være minst like blomstrende som før.

Når regjeringa nå prøver seg på omkamp om abortloven ved å åpne for legers reservasjonsrett, er det også et tegn på at kvinnenes seire aldri er varige under kapitalismen. Vinningene må forsvares – om og om igjen.

Den formelle likestillinga har hjulpet lite på kvinnelønna eller retten til heltidsjobb. Fortsatt er det sånn at kvinner tjener mindre enn menn. Retten til heltidsjobb er en illusjon. Hele 42 prosent av norske kvinner jobber deltid, langt mer enn gjennomsnittet i EU (32 prosent ifølge Eurostat).

«Kvinners underliv og kroppsåpninger er til salgs, enten som prostituerte eller som surrogatmødre.»

Kvinnekroppen er mer enn noen gang en salgsvare, til tross for reklameforbud. Kvinners underliv og kroppsåpninger er til salgs, enten som prostituerte eller som surrogatmødre. Millioner av kvinner, særlig fra Asia, Afrika eller Øst-Europa, er gjennom trafficking, sexhandel og livmorleasing for barnløse kynikere i Vesten, vår tids slaver. 

Den borgerlige feminismen gjør fokuset på individet til det altoverskyggende. Den enkelte kvinnens «frie valg» blir i realiteten brukt til et angrep på kvinnene i alminnelighet og arbeiderkvinnene og verdens fattigste i særdeleshet. Slik har det vært mulig for krefter i Unge Høyre og Unge Venstre å få albuerom for sine postulater om at det er en menneskerett for kvinner å «velge» prosititusjon eller surrogati. I førstnevnte tilfelle er de «sexarbeidere», i sistnevnte tilfelle er de formodentlig «fødselsmedarbeidere».

Den formelle «likestillinga» mellom menn og kvinner er nettopp formell, og den vil fortsette å være det så lenge vi lever i et samfunn der sjøl gamle borgerlige eller religiøse dyder fra den «anstendige» kapitalismens tidsalder er fordunstet. Kapitalisme er forråtnelse og oppløsning over hele linja.

Kampen for full kvinnefrigjøring gir derfor bare mening som arbeiderkvinnenes kamp for et sosialistisk samfunn, der arbeiderklassens frigjøring og kvinnenes frigjøring er to sider av samme sak.

Dette forsto pionerene som innstifta arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag 8. mars i 1910.

Det er den samme forståelsen som må gjenreises i den kjempende kvinnebevegelsen i dag.

Personvernmelding